Oppsummering av 2024: Kredittkortmarkedet og nordmenns økonomiske situasjon

Slik har betalingstrendene utviklet seg i 2024

Til tross for at mobilbetalinger har kommet mer og mer på banen, har betaling med kort forblitt den foretrukne betalingsmetoden for nordmenn. Her er et tilbakeblikk på de viktigste betalingstrendene i 2024:

• Bankkort er fortsatt den mest vanlige betalingsmetoden: Hele 93 % av norske forbrukere betaler med kort, enten i form av debetkort eller kredittkort, minst én gang i uken. Dette er oftere enn våre naboland Sverige, Danmark og Finland. 
• Digitale lommebøker vinner terreng: Digitale lommebøker, som Apple Pay og Google Wallet, vant derimot terreng i løpet av 2024. I Norge brukte om lag 36 % av befolkningen digitale lommebøker regelmessig, en økning fra 28 % året før. Mange forbrukere verdsetter brukervennligheten og sikkerheten disse betalingsløsningene tilbyr. 
• Økning i klikk & hent-ordre: En betalingstrend som spesielt skilte seg ut i Norge i 2024, er bruken av klikk & hent-ordre. Hele 70 % av nordmenn brukte denne handlemetoden, og den beskrives som det beste fra to shoppingverdener. Ser vi til Sverige og Danmark, er det henholdsvis kun 43 % og 35 % som tar i bruk klikk & hent-ordre. 
• Stadig færre bruker kontanter: Bruken av kontanter er imidlertid i stadig nedgang, hvor 41 % av befolkningen oppgir at de aldri benytter kontanter. Denne utviklingen understreker Norges posisjon som et av verdens mest kontantløse samfunn.

Over 3 millioner nordmenn med kredittkort

Ifølge låneformidleren Sambla er det utstedt omtrent 6 millioner kredittkort i Norge, og statistikk fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at omtrent 3,3 millioner nordmenn har rammekreditt. Ut fra disse tallene kan vi konkludere med at over 3 millioner nordmenn eide minst ett kredittkort i 2024. 

Omtrent 60 % av befolkningen i Norge eier med andre ord et kredittkort. Likevel er det viktig å skille mellom aktive og inaktive kort. Selv om det er mange kredittkort på markedet, er det mange som eier et kort uten å ta det i bruk. 

At flere har ubenyttede kredittrammer, som inkluderer kredittkort man ikke bruker, medregnes i gjeldsregisteret. Dette kan blant annet påvirke lånesøknader og kredittscoren. Et smart gjøremål til 2025 kan derfor være å se over at man kun eier kredittkort man faktisk vil kunne få nytte av. 

Utenfor boligmarkedet? Da økte sjansen for betalingsanmerkning 

Norges Bank har dokumentert en tydelig sammenheng mellom det å stå utenfor boligmarkedet og risikoen for å ende opp med en betalingsanmerkning. Hele 85 % av personer med betalingsanmerkninger eier ikke egen bolig. Dette skyldes blant annet at mange av disse personene har stor forbruksgjeld, ofte med høye renter som gjør det vanskelig å håndtere økonomien.

Kredittkort kan være en kilde til betalingsanmerkning om du ikke betaler det du låner med kortet innen tidsfristen. Uten muligheten til å ta opp boliglån, som typisk har lavere rente, blir disse personene i større grad avhengige av dyre kredittformer som kredittkort og forbrukslån. Dette øker sjansen for at disse personene havner i en ond sirkel av gjeld, hvor stadig høyere renteutgifter fører til betalingsproblemer og etter hvert betalingsanmerkninger.

I punktene under ser du årsaker som ofte førte til betalingsanmerkninger i 2024:

• 85 % av de med betalingsanmerkninger eier ikke bolig: En klar sammenheng mellom manglende bolig og risiko for betalingsproblemer.
• Svak økonomisk motstandskraft: Personer utenfor boligmarkedet har mindre buffere for uforutsette hendelser.
• Forbruksgjeld er en hovedfaktor: Mange uten bolig har høy forbruksgjeld kombinert med høye renter.
• Mangel på tilgang til rimelig kreditt: Uten boliglån som alternativ, må disse personene ty til dyrere kredittløsninger.
• Lavere inntekter enn gjennomsnittet: De som har betalingsanmerkninger, har ofte inntekter litt under gjennomsnittet, noe som forverrer situasjonen.
• Høy rente på kreditt: Kombinasjonen av høye renter og manglende refinansieringsmuligheter gjør det vanskeligere å håndtere gjeld.

Storbankene scoret lavt på kundetilfredshet i 2024

Ifølge den nyeste bransjestudien fra EPSI Norway har kundetilfredsheten i bankbransjen nådd et historisk lavmål på 66,8 poeng, den laveste siden målingene startet i 2003. Undersøkelsen viser at mange kunder er misfornøyde med bankenes evne til å skape verdi for pengene, samtidig som flere banker melder om solide overskudd.

De største bankene, som DNB, Nordea og Danske Bank, opplevde et betydelig fall i kundetilfredshet. Dette skyldes hovedsakelig misnøye rundt høye gebyrer, mangel på personlig oppfølging og oppfatningen av at kundene ikke får nok verdi for pengene. Eksempelvis har Sbanken, som tidligere var kjent for høy tilfredshet, falt dramatisk til bunns på grunn av misnøye etter oppkjøpet av DNB.

I kontrast til storbankene, opplevde nisjebanker og internettbanker som Bulder Bank og Landkreditt Bank betydelig bedre resultater. Bulder Bank toppet undersøkelsen med en score på 81, og kunder fremhever konkurransedyktige priser, brukervennlige digitale løsninger og god kundebehandling som de viktigste faktorene. Landkreditt Bank, som scoret 77,6, fikk skryt for å levere høy verdi og pålitelighet.

• 52 % var likegyldige til banken så lenge vilkårene var gode
• 24 % svarte at de vurderer å bytte bank i løpet av 2025
• -0,8 pp. Kundetilfredsheten ble svekket med 0,8 pp. I løpet av 2024.

Nordmenns kredittkortbruk på godt og vondt

Nordmenn bruker i stor grad kredittkort til netthandel, spesielt for å dra nytte av forsikringer og bedre sikkerhet. Reiser er også en populær kategori, hvor kredittkort ofte benyttes til å betale for flybilletter, hotellopphold og andre ferieutgifter. 

Likevel viser tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon at flere også tar i bruk kortet for å dekke uforutsette utgifter. Dette kan by på problemer, ettersom kredittkortgjelden har en høy effektiv rente på rundt 22 %, noe som raskt kan føre til en økonomisk belastning hvis beløpene ikke tilbakebetales innen den rentefrie perioden. 

Kredittkort kan være et fantastisk verktøy dersom det brukes riktig, men kan også føre til gjeldsproblemer om det bruker uansvarlig.

Les hvordan du bruker kredittkortet mer ansvarlig i 2025.